kl var 1900 og vi satt oss ned paa bussen som skulle ta oss til Kamnonai, paa den andre siden av oyen. vi hadde vaert paa vestkysten hvor det er ganske rolig med tanke paa borgerkrigen og naa skulle vi til ost hvor tamil tigerne hadde mistet kontrollen bare noen maneder for. vi hadde faat plasser helt foran saa vi hadde nok plass til bena. setene var ikke de mest behagelige jeg hadde sittet i, men jeg hapet det kom til aa gaa bra. vi skulle kjore om kvelden saa vi fikk desverre ikke sett mye av landskapet (det blir morkt rundt 1830 her) etter noen timer paa bussen merket jeg at ryggen slo seg vrang, je provde aa bytte sitte stilling, men det var ikke mye plass mellom agnete og meg, rettelse, det var ikke noe plass mellom Agnete og meg. sammenklemt som sardiner passer nok bra som forklaring.
etter noen timer gav heldigvis smertene seg og jeg folte meg litt bedre, jeg hadde ikke faat sovet noe og haapet at jeg skulle klare det naa. da fikk bussjaaforen en god ide, han slapp inn 30 mennesker til paa den allerede fulle bussen og siden vi satt forrest saa fikk vi de fleste rundt oss, jeg er glad i fellesskap, men en kar som trakker deg paa fottene, en som legger baggen i setet ditt saan at du ikke far lent deg tilbake, en som dunker albuen sin i hodet ditt og en som ikke kunne la vaere aa gni testiklene sine inntil armen din var litt mer felleskap enn jeg var klar for da.
men alt maa ha en slutt og vi kom endelig frem til Kalmonai og kunne legge oss kl 0430, det var noe jeg gledet meg til. mens jeg laa i sengen og tenkte skammet jeg meg litt over tankene jeg hadde hatt paa bussen, dette var kun en opplevelse jeg skulle ha svaert faa ganger i mine tre maneder her, men det er realitetne til alle de som bor her. denne bussturen var nok akkurat det en vestkant gutt fra Borgen trengte for aa faa litt mer perspektiv paa tankene sine.
Monday, October 15, 2007
Saturday, October 6, 2007
mitt kongerike for en tur til Italia
Idag tidelig ca 0400 ble jeg vekket fordi vi skulle besoke det lokale fiskemarkedet i Negombo, Negombo er Sri Lankas andre storste by med ca 1,5 mill inbyggere, jeg hadde tilbrakt natten hos en veldig hyggelig mann som var med i styret i Negombo YMCA. mens vi kjorte til fiskemarkedet var gatene helt folketomme og vi passerte nesten ingen biler paa veien, men naar vi begynner aa naerme oss fiskemarkedet begynner folkemassen og vise seg. plutselig star jeg i midten av ett av de mest stappa plassene jeg har sett i mitt liv. overlat er det mennesker som hyler og skriker, prutter og uprutter (ja jeg vet det ikke er ett ord, men det passet) og paa bakken ligger det fisk i alle mulige storrelser og fasonger, noen fisk er ikke storre enn ett par cm, mens andre er over 2 meter lange. machetene heves hoyt for de smeller ned i fiskekroppene for aa dele de i mindre biter, dagen har allerede vart en god stund for de fleste her. etter at vi har faatt sett en del tar den lokale fiske guiden vaar oss med bort til en baat, naar vi gaar ombord forteller han oss noe vi ikke hadde ventet, han peker bort pa en baat noen meter unna og sier at den baaten ble tatt av politiet for noen dager siden, mens den provde aa smugle mennesker fra Sri Lanka til Italia. etter en stundforteller han at han har selv forsokt 5 ganger aa komme seg til Italia, men har blitt stanset av politiet hver gang. dette tidliggere ganske idylliske fiskesamfunnet, virker plutselig ikke saa idylisk lenger.
The battle of the bulge
I arhundre har det vaert en krig hvor mennesker ikke har klart aa seire. for en uke siden meldte jeg meg inn i denne krigen, jeg visste ikke om jeg kom til aa kunne gjore noen forskjell, men jeg visste at det var min plikt aa prove. mitt forste mote med fienden skjedde den andre dagen jeg var paa Sri Lanka. Jeg gikk rolig, jeg visste at det var her fienden kunne gjemme seg. plutselig dukket den opp, jeg sprang for aa hente mitt hemelige vaapen og gikk til angrep. Jeg seiret, kakkerlakken var dod. det gikk ikke bedre med den neste kakkerlakken heller, jeg hadde naa overtaket, og derfor bestemte jeg meg for at jeg maatte rekrutere Agnete for aa vinne denne krigen. hun matte gaa tre runder i ringen for slaget var over:
runde 1:
Agnete sniker seg rolig inn mot kakkerlakken, og kaster det hemmelige vaapenet, (toalettpapir) over kakkerlakken, men for hun klarer a fange den loper den tilbake til sitt gjemmested bak skapet mitt.
runde 2: agnete har heller ikke noe hell denne runden og en viss frustrasjon sprer seg i det gamle soldat hjerte mitt, jeg bestemmer meg for aa gi henne et siste forsok. Agnete har etter forste og andre runde tatt pauser for aa hyperventilere litt for hun prover igjen, denne gangen skal jeg jage kakkerlakken ut fra bak skapet og jeg presser den ene enden inn mot vegen. desverre kommer det ingen kakkerlakk og jeg hadde lyst til aa sove, saa da dyttet jeg resten av skapet inntil veggen og vant nok en viktig seier.
stillingen hitill
Kristian :3
Kakkerlakker:0
Agnete:0
Kakkerlakker:1
runde 1:
Agnete sniker seg rolig inn mot kakkerlakken, og kaster det hemmelige vaapenet, (toalettpapir) over kakkerlakken, men for hun klarer a fange den loper den tilbake til sitt gjemmested bak skapet mitt.
runde 2: agnete har heller ikke noe hell denne runden og en viss frustrasjon sprer seg i det gamle soldat hjerte mitt, jeg bestemmer meg for aa gi henne et siste forsok. Agnete har etter forste og andre runde tatt pauser for aa hyperventilere litt for hun prover igjen, denne gangen skal jeg jage kakkerlakken ut fra bak skapet og jeg presser den ene enden inn mot vegen. desverre kommer det ingen kakkerlakk og jeg hadde lyst til aa sove, saa da dyttet jeg resten av skapet inntil veggen og vant nok en viktig seier.
stillingen hitill
Kristian :3
Kakkerlakker:0
Agnete:0
Kakkerlakker:1
Thursday, October 4, 2007
Bilder
skal legge ut noen bilder når jeg får lettet på den seige kroppen min og lastet dem inn på en minnebrikke eller pc
Wednesday, October 3, 2007
Hmm...
Diana så inn i Jack flammende øyne, jack var kun en enkel stall gutt, men Diana brant av lidenskap for han. hun hadde sittet i vinduet sitt og sett på han jobbe skjorteløs i flere dager nå, besatt hadde hun sett svettedraper renne nedover den flate magen hans. i dag bestemte hun seg for at hun skulle gå ned og konfrontere han. hun gikk rolig nedover trappene og hjertet hennes banket hardere og hardere................................................ please send 5$ to Kristian Moe. Colombo Sri Lanka. YWCA rotunda Gardens to recive the rest of the novel.
jaja så hadde jeg endelig kommet meg ned, tenkte jeg skulle skrive litt om de første dagene og mine intrykk. reisen tok i overkant av 25 timer og jeg var ganske sliten nar jeg kom frem. jeg møtte agnete på flypalssen og så gikk vi ut for å møte sjåføren, men hvor var han. han tenkte vel at det var like greit at jeg ble vant til hvordan ting fungerer her så han lot oss vente i 20 min. mens vi kjørte til YWCA, hvor vi bor for øyeblikket, så Sri Lanka ut som jeg hadde trodd at det skulle se ut, det var biler overalt, og mennesker som løp over veien når det selv passet dem. husene var mer eller mindre slitt, kolonitiden henger fortsatt fast på forskjellige måter, de har venstre kjøring her, de fleste plakatene er på engelsk, og mange av avisene er på engelsk. når vi kommer frem til YWCA må bilen stanse og vi må gå et lite stykke igjennom en checkpoint, det viser seg vist at presidenten har flyttet inn i nabolaget. rommet er av bedre standard en jeg hadde forventet, stort rom med pult, to senger, komodrr, skap, veranda og eget bad med dusj, det er til og med en vifte...
Jeg får vite av Agnete at vi ikke har noe program for dagen, så vi bestemmer oss for å stikke en tur bort til det nærmeste kjøpesenteret. man føler seg både trygg og utrygg samtidig mens man går nedover gatene, hvorenn du ser står det enten militære i full utrustning ved forskjellige sandbunkere og checkpoints, eller bare gående rundt og viser frem maskingeværene sine, eller politi som prøver å kontrolere trafikken og ransaker biler.
når vi kommer inn på kjøpesentret blir man truffet av en følelse av at man er i en slags twilight zone, butikkene er nye og er fulle av produkter som boss, armani og tv serier som the OC, one three hill og Prison Break pryder veggene i de fleste dvd og elektro butikker, og de er det faktsik ganske mange av. det er en rar følelse å nesten være på andre siden av jorden, og gå rundt i et kjøpesenter som kunne ha vært i Norge eller et hvilket som annet land i vesten. oioioi jeg glemte den viktigste detaljen og den mest irriterende, 50 cents retarderte stemme sprenger ut av høytalerne som dekker hele kjøpesenteret, den mannen må dø!!. det eneste som skiller dette kjøpesenteret fra et annet et i vesten, er fargen på menneskene og en tilfeldig mann i kjole her og der.
to dager senere dro vi rundt til forskjellige YMCAer og fikk høre om hvordan de jobber, og hva de gjør for tsunami offrene. en av YMCAene ble hardt rammet av tsunamien og vannet lå over en meter over gulvet inne i huset i tre dager. de har klart å gjøre mye for å pusse opp og komme igang igjen, og det ser ut til å fungere ganske bra.
en morsom ting er at etter cricket er nok bodybuilding den mest populære sporten, hvis man kan kalle den det. hvert av YMCAene hadde egen gym, noen med eldre utstyr enn andre, kan tenke meg at "the terminator" er som en gud her nede. i morgen skal vi til ett annet YMCA og der skal jeg presentere tensing konseptet for dem, men jeg gleder meg mest til lørdag hvor vi skal bli med lokale fiskere ut for å oppleve hvordan de jobber. et stort problem for dem er at regjeringen har lovsatt at ingen kan bo nærmere enn 100 meter til havet, og de skal snart tredobles, problemet er ikke det å gå 300 meter, men problemet er hvis det ender med å bli 1km, vet ikke med dere, men jeg tror ikke jeg hadde klart å dra en båt med fiskeutstyr 1km hver morgen for så å dra den tilbake med fisk senere på dagen. ja nå har jeg sagt for mye og siden de fleste sikkert har falt ut kan jeg sikkert si dette: Kristian er best kristian er best kristian er best. for dere som gadd å lese hele håper dere har det bra og opplever masse både fint og trist, kanskje til og med skummelt sånn at dette kan bli en opplevelse for livet.
jaja så hadde jeg endelig kommet meg ned, tenkte jeg skulle skrive litt om de første dagene og mine intrykk. reisen tok i overkant av 25 timer og jeg var ganske sliten nar jeg kom frem. jeg møtte agnete på flypalssen og så gikk vi ut for å møte sjåføren, men hvor var han. han tenkte vel at det var like greit at jeg ble vant til hvordan ting fungerer her så han lot oss vente i 20 min. mens vi kjørte til YWCA, hvor vi bor for øyeblikket, så Sri Lanka ut som jeg hadde trodd at det skulle se ut, det var biler overalt, og mennesker som løp over veien når det selv passet dem. husene var mer eller mindre slitt, kolonitiden henger fortsatt fast på forskjellige måter, de har venstre kjøring her, de fleste plakatene er på engelsk, og mange av avisene er på engelsk. når vi kommer frem til YWCA må bilen stanse og vi må gå et lite stykke igjennom en checkpoint, det viser seg vist at presidenten har flyttet inn i nabolaget. rommet er av bedre standard en jeg hadde forventet, stort rom med pult, to senger, komodrr, skap, veranda og eget bad med dusj, det er til og med en vifte...
Jeg får vite av Agnete at vi ikke har noe program for dagen, så vi bestemmer oss for å stikke en tur bort til det nærmeste kjøpesenteret. man føler seg både trygg og utrygg samtidig mens man går nedover gatene, hvorenn du ser står det enten militære i full utrustning ved forskjellige sandbunkere og checkpoints, eller bare gående rundt og viser frem maskingeværene sine, eller politi som prøver å kontrolere trafikken og ransaker biler.
når vi kommer inn på kjøpesentret blir man truffet av en følelse av at man er i en slags twilight zone, butikkene er nye og er fulle av produkter som boss, armani og tv serier som the OC, one three hill og Prison Break pryder veggene i de fleste dvd og elektro butikker, og de er det faktsik ganske mange av. det er en rar følelse å nesten være på andre siden av jorden, og gå rundt i et kjøpesenter som kunne ha vært i Norge eller et hvilket som annet land i vesten. oioioi jeg glemte den viktigste detaljen og den mest irriterende, 50 cents retarderte stemme sprenger ut av høytalerne som dekker hele kjøpesenteret, den mannen må dø!!. det eneste som skiller dette kjøpesenteret fra et annet et i vesten, er fargen på menneskene og en tilfeldig mann i kjole her og der.
to dager senere dro vi rundt til forskjellige YMCAer og fikk høre om hvordan de jobber, og hva de gjør for tsunami offrene. en av YMCAene ble hardt rammet av tsunamien og vannet lå over en meter over gulvet inne i huset i tre dager. de har klart å gjøre mye for å pusse opp og komme igang igjen, og det ser ut til å fungere ganske bra.
en morsom ting er at etter cricket er nok bodybuilding den mest populære sporten, hvis man kan kalle den det. hvert av YMCAene hadde egen gym, noen med eldre utstyr enn andre, kan tenke meg at "the terminator" er som en gud her nede. i morgen skal vi til ett annet YMCA og der skal jeg presentere tensing konseptet for dem, men jeg gleder meg mest til lørdag hvor vi skal bli med lokale fiskere ut for å oppleve hvordan de jobber. et stort problem for dem er at regjeringen har lovsatt at ingen kan bo nærmere enn 100 meter til havet, og de skal snart tredobles, problemet er ikke det å gå 300 meter, men problemet er hvis det ender med å bli 1km, vet ikke med dere, men jeg tror ikke jeg hadde klart å dra en båt med fiskeutstyr 1km hver morgen for så å dra den tilbake med fisk senere på dagen. ja nå har jeg sagt for mye og siden de fleste sikkert har falt ut kan jeg sikkert si dette: Kristian er best kristian er best kristian er best. for dere som gadd å lese hele håper dere har det bra og opplever masse både fint og trist, kanskje til og med skummelt sånn at dette kan bli en opplevelse for livet.
Subscribe to:
Posts (Atom)