Bussturen fra helvete?

kl var 1900 og vi satt oss ned paa bussen som skulle ta oss til Kamnonai, paa den andre siden av oyen. vi hadde vaert paa vestkysten hvor det er ganske rolig med tanke paa borgerkrigen og naa skulle vi til ost hvor tamil tigerne hadde mistet kontrollen bare noen maneder for. vi hadde faat plasser helt foran saa vi hadde nok plass til bena. setene var ikke de mest behagelige jeg hadde sittet i, men jeg hapet det kom til aa gaa bra. vi skulle kjore om kvelden saa vi fikk desverre ikke sett mye av landskapet (det blir morkt rundt 1830 her) etter noen timer paa bussen merket jeg at ryggen slo seg vrang, je provde aa bytte sitte stilling, men det var ikke mye plass mellom agnete og meg, rettelse, det var ikke noe plass mellom Agnete og meg. sammenklemt som sardiner passer nok bra som forklaring.

etter noen timer gav heldigvis smertene seg og jeg folte meg litt bedre, jeg hadde ikke faat sovet noe og haapet at jeg skulle klare det naa. da fikk bussjaaforen en god ide, han slapp inn 30 mennesker til paa den allerede fulle bussen og siden vi satt forrest saa fikk vi de fleste rundt oss, jeg er glad i fellesskap, men en kar som trakker deg paa fottene, en som legger baggen i setet ditt saan at du ikke far lent deg tilbake, en som dunker albuen sin i hodet ditt og en som ikke kunne la vaere aa gni testiklene sine inntil armen din var litt mer felleskap enn jeg var klar for da.

men alt maa ha en slutt og vi kom endelig frem til Kalmonai og kunne legge oss kl 0430, det var noe jeg gledet meg til. mens jeg laa i sengen og tenkte skammet jeg meg litt over tankene jeg hadde hatt paa bussen, dette var kun en opplevelse jeg skulle ha svaert faa ganger i mine tre maneder her, men det er realitetne til alle de som bor her. denne bussturen var nok akkurat det en vestkant gutt fra Borgen trengte for aa faa litt mer perspektiv paa tankene sine.